Huset i skogen

Da gammalstua skulle rives på 60-tallet tok min farfar (Petter Fagervik) det gamle inngangspartiet på huset til skogs, og satte det over gårsbrønnen som brønnhus. Det ble først forkortet noe siden de nederste bjelkene bar preg av årenes løp, så huset i skogen er i dag noe lavere enn det var som inngangsparti. Et av mine eldste minner fra da jeg var lita var at jeg var sammen med farfar å malte brønnhuset. Den dag i dag er mitt minne av dette at jeg var en veldig viktig brikke i at oppgaven ble gjennomført, var det ikke for meg så hadde ikke huset blitt malt skikkelig. Jeg måtte være med. Jeg husker at jeg malte med gult inne på en av veggene, og at farfar var ute å malte med rødt. I dag skjønner jeg at min farfar var en dyktig barnevakt, og at han egentlig utstyrte meg med litt gulmaling og en liten pensel inne for selv å få arbeidsfred ute med malingen som måtte på. Da min farfar døde da jeg var 5 år var en av mine største bekymringer om hvem som nå skulle male brønnhuset...

Brønnhuset står i skogen den dag i dag. Årene har satt spor, og det bærer preg av at brønnen ikke har vært i bruk på mange år. Huset er den eldste bygningen som står på gården i dag, en veldig liten bygning men likevel.. Klart dette må tas vare på, og klart jeg skal male det. Farfar ville nok blitt fornøyd, og vært helt enig i den beslutningen.

I vinter har pappa rettet opp det lille brønnhuset, og lagd nytt understell. I sommer la pappa nytt tak, og en ny generasjon med malemestre malte ivrig.

Inne i brønnhuset er det bygd en liten benk, og på veggene henger det bilder og gårdshistorie rammet inn i gamle vindusruter.

  • Gammelstua med inngangspartiet som i dag er brønnhus

  • Farfar og en liten malemester

  • Ny generasjon med malemestere

  • Pappa legger nytt tak

  • Nymalt og med nytt og flott tak

  • Som et lite smykke i skogen..